”Nogen idretsinteresserte i Skreien besluttet høsten 1945 å innkalle til møte paa Solgløtt for om mulig å danne et idrettslag i Skreien”
Slik innledes Toppen Idrettslags første protokoll. Den 10. oktober samme år ble et foreløpig styre oppnevnt, bestående av Arthur Thorud, Harald Faråsengen, Ludvig Evensen, Nils Owren og Markus Willerud. Idrettslagets første navn var Skreiens Idrettsforening, første medlemskontingent var på 2 kr for voksne og 50 øre for barn, og klubbens første idrettsarenaer var i Skullerudbakken og på Gryttenholm.
I dag, 70 år senere, kan vi se tilbake på en lang, utviklingsrik og betydningsfull historie for idrettslaget som gjennom samtlige 70 år har hatt solid fotfeste i grenda vår. Kun ett år etter at klubben ble stiftet fikk den navnet, slik vi kjenner det i dag; Toppen IL. Den nye navnet utkonkurrerte forslag som Fram IL, Framtid IL, Skog IL og Friske Viljer IL. Etter diskusjoner om sammenslåing med både Skreia og Lensbygda, endte man opp med et selvstendig idrettslag.
Det fremgår tydelig av protokollene at det var vinteridrettene langrenn og hopp som til å begynne med var gjevest i Toppen. Av muntlige kilder blir det fortalt at denne særlige interessen for langrenn og hopp hadde stor sammenheng med at det var forbudt å utøve disse idrettene under krigen. Man kan likevel også tidlig lese om både håndballdamer og fotballkarer som har testet sine ferdigheter rundt på bygda.
”I dag fredag 31/5 var håndballdamene nede paa Skreia Idrettsplads, og fikk grundi bank…” står det blant annet å lese i protokollenes første sider.
Allerede i 1946 begynte arbeidet med en idrettsplass for Toppen. Et skogsareal ble leid ut av Olaf Owren 6. juni 1946, og skulle bearbeides til en idrettsplass. Skogen måtte hogges og fjernes – et tidkrevende arbeide. Utviklingen fram til å dag har dermed vært ganske formidabel. Med både gress- og grusbane, terrengløyper, skiløyper, handicapløype og en flott klubbhytte, er kontrasten stor til den gang ”garderoben var under en granlegg og dusjen var i Owren-bekken”.
Etter 1625 dugnadstimer og flytting av 1200 kubikk fjell og 400 kubikk løs masse, ble den splitter nye gressbanen på Toppen sådd i, 1. september 1979.
En viktig tradisjon i de fleste av Toppens 60 år har vært Holobakkrennet på Skjeppsjøen hver skjærtorsdag – opprinnelig et fellesarrangement mellom Viken Skiklubb og Toppen. Holobakkrennet ble gjenopptatt etter krigen allerede i 1948, og trakk hvert år en mengde hoppere og tilskuere til Skjeppsjøen, i tilsynelatende fred og fordragelighet. I 1962 oppsto det derimot strid om arrangementet, som førte til at Toppen meldte seg ut av Østre Toten Skilag. Nøyaktig hva denne striden gikk ut på fremgår ikke tydelig av protokollene, men henstillinger om boikott av rennet og uenighet om arrangøransvar var viktige ingredienser.
Det var vanskeligere tider på begynnelsen av 60-tallet, i likhet med hos andre idrettslag. ”I Toppen hadde det skjedd et generasjonsskifte, og på tross av ildsjelers iherdighet gikk det noen år før man greide å nå ytterligere framgang”, står det i beretningen skrevet til klubbens 30 årsjubileum. Håndballen hadde ligget nede en stund, fotballen hadde rullet med vekslende resultater og Skullerudbakken hadde forfalt. Men snart gikk både langrennssporten, fotballen, hoppingen og håndballen nye tider i møte. Utover på 70-tallet blomstret idretten på Toppen igjen.
At Toppen gjennom mange år gjorde det svært i godt i langrenn og hopp kan slås fast. Med god oppslutning også i håndball og fotball. Fra 1981 dukket det likevel opp en ny spesialitet i Toppen. Jenter og fotball! Dette året ble det nye pikelaget i Toppen klubbens første seriemestere i fotball. Fra dette pikelaget kom spillerne som etter hvert skulle hevde seg i 2. divisjon for damelag. Med mangel på rekruttering til laget ebbet det hele etter hvert ut.
En ny oppsving i jentefotball fikk man på tidlig på 2000-tallet, med god rekruttering til jentelag i tillegg til guttelag. Noe nytt damelag ble det ikke av det, men flere jenter fortsatte til og med J16.
Det ble spilt både fotball og håndball på Toppen gjennom 90-tallet, i tillegg til at det ble arrangert terrengløp på sommerstid. Men etter tusenårsskiftet opplevde Toppen en ny blomstringsperiode – med litt nye målgrupper. Allidrett for barn og allidrett for ungdom ble nye tilbud, der barn og ungdom kunne få delta i aktiviteter sammen med andre uten at det var beinhard satsing og ambisjoner som nødvendigvis var den aller største drivkraften.
Trimgruppe for voksne ble et annet populært tiltak, som fortsatt lever i beste velgående på Toppen. Det er Lisa Skullerud som er primus motor for trimgruppa, som samles hver tirsdag til gåtur, vafler og koselig kaffeprat.
Det har aldri blitt noen elitelag eller toppidrettsutøvere på Toppen IL i løpet av de 70 årene det har foregått organisert fysisk aktiviteter i Skreien. Men så har det kanskje heller aldri vært målet? Kanskje har det vesle grendelaget oppunder Totenåsen hatt andre mål enn de beste listeplasseringene og de gjeveste trofeene? Kanskje nettopp sosialisering, idrettsglede og følelsen av ”å høre heme en stann” har vært den viktigste drivkraften og suksessfaktoren, framfor prestasjonsjag og krav?
Dagens aktivitet i Toppen IL sier nettopp noe om dette. I dag er det terrengløp og skiløp for barn, samt allidrett for barn ungdom og godt voksne, som utgjør hovedaktiviteten på Toppenplassen. Tallet på barn som har fått boltre seg på gressmatta eller i skogene rundt Toppenplassen i 70 år er etter hvert betydelig. Og det er den samme ufarlige, inkluderende idrettsgleden som fortsatt står i sentrum. Det tror vi 70-åringen Toppen IL lever godt med!
Toppen IL's historie